Brennere kan deles inn i tre kategorier: pulverisert kullbrenner, oljebrenner og gassbrenner i henhold til de forskjellige brennstoffene som brennes. Brenner kalles også brenner, i henhold til drivstoffet kan deles inn i oljebrenner og gassbrenner; I henhold til bruksgjenstanden er den delt inn i ovnsbrenner og kjelebrenner; I henhold til bruksområdet kan det deles inn i industrielle brennere, sivile brennere og spesialbrennere. Blant dem er oljebrennere delt inn i lettolje (som diesel) og tungoljebrennere (som spillmotorolje), og gassbrennere er delt inn i naturgassbrennere, flytende gassbrennere, bygassbrennere, biogassbrennere, etc. Det vi vanligvis kaller brennere refererer til kjelebrennere.
Pulverisert kullbrenner
Det er to typer: virveltype og direktestrømstype.
(1) Virvelbrenner for pulverisert kull: Den består hovedsakelig av en primær vindsyklon, en sekundær vindregulerende baffel (virvelblad eller volutt) og et primært og sekundært luftutløp (Figur 1 Syklon pulverisert kullbrenner). Den kan arrangeres på frontveggen av brennkammeret, sideveggen eller front- og bakveggen. Luften som transporterer pulverisert kull kalles primærvind, som utgjør omtrent 15~30 prosent av det totale luftvolumet som kreves for forbrenning. Den pulveriserte kullluftblandingen sprøytes inn i forbrenningskammeret gjennom brennerens primærluftdyse. Den andre delen av luften som kreves for forbrenning kalles sekundærluft. Etter å ha passert gjennom justeringsplaten (virvelblad eller volutt) til brenneren, danner sekundærluften en roterende luftstrøm, som går sammen med primærvinden ved brennerutløpet til en roterende stråle. Undertrykket som dannes i midten av strålen suger den varme røyken inn i roten av flammen. Denne delen av høytemperatur-røykgassen er den viktigste varmekilden for antennelse av pulverisert kull. Ekspansjonskjeglen ved primærluftutløpet kan øke diffusjonsvinkelen til primærluften for å forsterke sugeeffekten til høytemperatur-røykgassen.
(2) Direktestrøms pulverisert kullbrenner: vanligvis sammensatt av flere grupper av primære og sekundære lufteventiler anordnet langs høyden (Figur 2 DC pulverisert kullbrenner), anordnet på hvert hjørne av forbrenningskammeret. Brennerens senterlinje tangerer en tenkt sirkel i midten av brennkammeret, og skaper dermed en horisontalt roterende oppstrøm inne i brennkammeret. De primære og sekundære luftdysene til hver gruppe DC-brennere er anordnet på en spredt måte for å møte kravene til stabil og fullstendig forbrenning av forskjellige kulltyper, og noen ganger vurderes også mengden nitrogenoksider som genereres. [3]
Oljebrenner
Drivstoffbrenneren bruker hovedsakelig forstøvningsteknologi, og forstøvningsprinsippet til KMY bobleforstøvningsbrenner er: fyringsolje og forstøvningsmedium (vanndamp eller komprimert luft) gjennom bobleforstøvningsgeneratoren for å produsere et stort antall oljepakkedampbobler, i blandingen kammer etter full blanding spray, på grunn av eksistensen av høy trykkforskjell, for å oppnå sprengning forstøvning. Etter lasertesting av Key Laboratory of Aerodynamic Thermal Defense Science and Technology of Aero Engine, er den gjennomsnittlige diameteren SMD for de forstøvede partiklene Sotel Mindre enn eller lik 23,76μm, som ikke kan nås med generell pneumatisk forstøvning og mekaniske forstøvningsdyser, og er en ny forbrenningsteknologi for drivstoffforstøvning.
I tillegg til virveltypen og direktestrømstypen som ligner på brenneren for pulverisert kull, er det også en partiell virveltype, det vil si at en flashstabilisator er anordnet i klimaanlegget med direkte strømning, slik at en liten mengde luft (10~ 20 prosent) strømmer gjennom blitsstabilisatoren for å produsere rotasjonsbevegelse, og et sentralt returområde dannes ved utløpet av klimaanlegget for å stabilisere oljetåken for å oppnå lav oksygenforbrenning.
Gassbrennere
Det er hovedsakelig to typer naturgassbrennere og masovnsgassbrennere. De fleste naturgassbrennere med stor kapasitet bruker adveksjon med flere pistoler. Gasspistolen er plassert inne i luftkanalen til klimaanlegget. Masovnsgassbrennere brennes ofte i varme kanaler på grunn av lav brennverdi på masovnsgass og vanskelig å ta fyr, og sprayes deretter inn i forbrenningskammeret.
Biomasse pellet drivstoff
For ytterligere å studere forbrenningsegenskapene til biomassepellets og utforske drivstofftilpasningsevnen til automatisk brenner, ble fem typer pelletsdrivstoff med mindre enn 25 prosent aske (lufttørkende base) valgt basert på PB-20 biomassepelletbrenner , og effekten av tilførsel og luftvolum på forbrenningsytelsen under forbrenningsforhold ble studert. Testresultatene viser at pellets med askeinnhold større enn 20 prosent ikke er fullstendig forbrent, ustabile arbeidsforhold, lav virkningsgrad, stor slaggdannelse og lett å stanse, og er ikke egnet for slike biomassepelletsbrennere. De anbefalte parameterne for pelletsdrivstoff med askeinnhold på 12,40 prosent er matevolum på 4 kg/t, viftehastighet på 2 600~2 800 r/min, slaggrensehastighet på 3 r/min, rotasjon 5 s/stopp 35 s. De anbefalte kontrollparametrene for pellets med askeinnhold på 7,21 prosent er matevolum på 3~4 kg/t, viftehastighet på 2 600~2 800 r/min, tilsvarende slaggrensehastighet på 3 r/ min, rotasjon 5 s/stopp 60~55 s; Pelletsdrivstoffet med en askeverdi på mindre enn 1 prosent er basert på et matevolum på 3~4 kg/t, og viftehastigheten er 2 600~2 800 r/min, og ingen slaggrensing er nødvendig som anbefalt parameter. Denne studien oppsummerer drivstoffanvendelige kontrollparametre for biomassepelletsbrennere, som gir datastøtte for promotering og bruk av brenner.
